Detente
abraza la oscuridad
los tormentos ahora se sientan a tu lado
martillazos de media noche
la incertidumbre
respira en los hombros
la certeza es frágil
como el amor y la ira
abraza la sonrisa de tus amigos
la tersura de las voces de tus padres
el calor de los hornos que debes compartir
con quienes alzan sus pañuelos en señal de hambre
la crueldad intentará hospedar en los sanatorios
las masacres querrán debilitarnos
todavía más
mejores amigos partirán
pero tendremos que pregonar los cálidos versos
que el desasosiego acompasa
Medusa encontrará el amor
nos liberará de los harapos
poco a poco iremos prendiendo las velas
y nos reuniremos en la plaza pública
para velar a las hermanas asesinadas
y las lechuzas augurarán la vida
y los niños y niñas nunca tendrán que trabajar más
y arriesgar sus vidas
amor e ira seguirán siendo frágiles
pero habremos aprendido a sanar
la soledad entre ambos
para caminar de la mano
por la libertad, la igualdad, la paz, la solidaridad
y la alegría
la alegría
la alegría
de esta revolución
en la que mi corazón te busca
tid i hjertet
repeter kull
det stikker i hjertet
tid
til kamfer
refleksjon
sanselig der
hva som er verdt noe
har fått ny enhet
at resurssene brukes til nytte for menneskeheten
at en ny opplysningstid med menneskets verd og potensial vinner
sett gjennom øynene til naturen
eksistensialisme som
vi har kul under fotsålen
som gløder øynene blør
fremmedes tanker truer ryggmargsoppbygning
knokler
det som fargelegger
det som rører
det som skriker
det som sakter
det som smerter
det som leger
ryggmargsvirvel
plassert underlig
kull under fotsålen
pistolen skyter seg selv og blir tilintetgjort
siklende flamme
søk der du kommer fra
vannkilden
opplysningstiden
fra dypet roper mitt hjerte
bær verdet
kvinner og menn
unge og gamle
fri tale
fritt vann
fri lengsel
Fritt hår
Fritt verd
fritt land
skulder ved skulder ved skulder
ved skulder ved skulder ved
skulder ved skulder ved skulder
å løfte oss sammen av
patriarkatet
å sette seil sammen i samme farvann
å se en ny enhet for vekst
hekseforfølgelser verner om samme redsel
da som nå
fra maktens møreke, hule hjerter
i follede hender
i økende takt med kapitalismens vekst
at vi lytter
at vi puster
at vi holder pusten
for vi trenger ikke hyperventilere
det er i mellomrommet vi igjen kan
stå oppreist og møte
oss selv igjen
jeg reiser meg og er en annen
jeg reiser meg og er en annen
Guro Moe & Zazil Collins
Mayo/Mai 20